Forrige besøk i Åndalsnes ga oss to utrolige flotte toppturer i Romsdalens alpelandskap med et perfekt bosted, masse snø og i tillegg fint og klart vær. Er det mulig å planlegge en ny tur frem i tid og få oppfylt de samme suksessfaktorene?

For oss familiefedre er fritid en delbar ressurs mellom deg og familien, så soloturer må planlegges frem i tid. Med familie i Rogaland vet jeg at helgevalg en måned frem i tid, på Norges vestside, fort kan gjøre tusen kilometers biltur til halvårets mageplask. Denne risikoen snakkes det lav om når man skal ut å promotere ny tur, for nå var målet fire gladgutter inkludert undertegnede. Tilskuddene meldte seg egentlig selv, to vindsurfere fra Larvik som begge var kjenninger fra studenttiden i Porsgrunn.

Bingohelgen ble lagt til uke 7, torsdag 14. til søndag 17. februar, og Grand Hotel Bellevue ble igjen kontaktet for å få en verdig overnatting med frokost. Må gi Bellevue ros for at de ser verdien av å tilby rimelig tre-netters alpepakke i lavsesong!

Fremover mot avreisedag økte yr.no’s sidevisninger med mist 200 traff. Det kunne se ut som om det skulle komme noe snø på onsdag eller torsdagen. Varselet for helgen gikk fra stor sol og skyfri himmel; til overskyet, vind og masse varm nedbør, med dertil frustrert yngstemann i Oslo. Snømålinger fra kirketaket.com varheller ikke så oppløftende, ”skare/is mot toppen og kramsnø fra topp til bunn inedkjøringen”. Utgangspunktet når sjåførens X-Trail med kartleser rullet inn torsdags kveld var; lett overskyet med lite vind fredag, skyer og mer vind lørdag og nedbør på søndagen. Optimisme ble allikevel påtvunget og rundt seks timers transport var i gang med stjerneklart vær frem til Otta; snøvær fra Dombås og frem til Åndalsnes. Noen minutter over elleve i god fart forbi Bjorli sendte Skiinfo meg en pudderalam – 20 centimeter snøfall i Oppdal siden i går - hemm…

Vel fremme ble rommene tildelt; rutinerte og ferske på hvert sitt. Nå var det bare å skli raskt inn under dyna for puta skulle ikke få mer enn femtimers hodetrykk. Omtrent to timer etter at alarmen hadde fått to utsettelser var vi klare på parkeringsplassen. Før dette var niste smurt, sekk pakket og en ekte cowboy frokost konsumert. Det var ennå skumring, men vi kunne ikke se gårsdagens tunge skyer og det var vist noe snø her også.

På etappens første del; opp mot snømålingspunktet, var det hardt føre med rundt seks lette centimeter med snø og temperatur på minus fem. Lengre opp; omtrent ved tregrensen på Steinbergets kam viste staven i underkant av 30cm Canadapudder med hard såle; solen tittet fint frem over tretoppene og vi kan ikke se noen andre spor– er det mulig at dette blir ”the tour”?

Snødybden videre varierte noe, men det var ingen tvil om at vi innledet vorspielet til noe spesielt godt; som fint er sammenlignbart med en familieutvidelse. Ordlyden ’først opp; først ned’, ble i alle fall nevnt med stor entusiasme. Utenom en kort stopp på toppen av Steinberget med en liten kalloribar fra et lokalt treningssenter i Larvik gikk det rett opp til toppen. Oppkjøringen mot årets Birkebeiner ritt er i gang, så turen opp gikk fint. Her begynte vi på lunsjen mens vi koste oss med ett av livets beste øyeblikk; ingen før oss, masse snø, sol og null vind. Yngstemann sluttets seg med stas til følget etter en noe vinglete opptur med frustrerte anstrengelser, engler i snøen og fektende staver som tegn på at han fortsatt var i live. Navn ble notert toppboken og fjorårets avbrutte forsøk var hevnet!

Nedturen ble kjørt med innlagte fotointervaller med kjøring etter tur. Tre av fire stilte med godt fototeknisk amatørutstyr så det ble mange bra bilder. Turen tilbake til bilen var unnagjort på rundt trekvarter; nå var det bare å få kjøpt noen pils; ta seg en varm dusj og drikke noen av disse; så komme seg ned til vårt faste spiseri i Åndalsnes, Buona Sera Pizzeria. Stedet er plassert 150 meter fra hotellet og serveringen er over gjennomsnittlig hyggelig med god pizza og thaimat.

Kvelden kom og vi lette etter en verdig avslutning for dagen; hva med Åge’s konsert i kulturhuset i kveld? Alle tenkte umiddelbart at dette ville bli rock’n roll og fult trykk med ’leva livet’ og ’fire pils og en pizza’. Joakim pushet også på med referanse til hvor rått dette hadde vært på Stavern festivalen sist sommer. Hotellet ble kontaktet hvor vi fikk hjelp til å skaffe oss inngang med beskjed om at det var noen ledige stoler til oss… Ordet ”stoler” ble sittende noe igjen, men vi kjøpte allikevel billetter. Lite viste vi at dette var lyttekonsert med Åge Aleksandersen og Mikael Wiehe. Etter noen sanger ble frustrasjonen flyttet til hotellbaren for undertegnede, Thomas sovnet og de to siste satt dypt i stolen. De fulgte inn i baren litt senere, hvor vi etter hvert forflyttet oss ned til nattklubben med fult trykk utover kvelden.

Oppsummert har dette var en utrolig fin dag; med Den beste skiopplevelsen vi har hatt på mange år eller i norske fjell i del hele tatt. Dagen overgikk også forrige tur, og vi er ikke tvil om at alle suksessfaktorer nok en gang ble oppfylt; vi har nok en god grunn til å komme tilbake.